Hørt om norskan, svenskan, tyskern, britan og kanadiern som skulle på road trip nordover i landet?? Fredag ettermiddag fikk perleparadegutta en telefon fra Ingvild om at det var en road trip nordover på gang, og at avreise var neste dag. Etter ca 10 sekunder betenkningstid sa vi ja og begynte å planlegge hva vi trengte av ting. Pakkinga ble unnagjort kvelden før, og telt, liggeunderlag og soveposer ble kjøpt dagen etterpå. Etter en kort tur innom bottleshop og butikk for å kjøpe proviant og drikke var vi GTG.
Mye rett fram i landet her....
Så mange døde, et par levende og holdt på å kjøre på et par stykker av disse
10 på 2.. veldig bra.. :p
en av mange roadkills langs veien
Første natt ble tilbringt på en heste ranch i Kalbarri, der det tok ca 3 timer før første klage kom inn fra andre besøkende der. Dagen etterpå da vi hadde stått opp fikk undertegnede og Derreck kjeft av innehaver for å bråke til langt på natta, noe også de andre reisende hadde fått. Heldigvis hadde vi bestemt oss for å checke ut av “hotellet” og reise videre.
Neste destinasjon var Kalbarri National Park der vi gikk ned en fjellskrent med knallutsikt og ei elv i bunnen. Den plassen vi gikk heter Z-Bend, men grunnet rundt 3,9 millioner fluer i området døper jeg plassen til valley of the flies.
Lookout post
Reisefølget
Denne fikk greit med oppmerksomhet av de med kameraet klart
Elva i bånn
Andreas, Lewis og jeg sjekka ut "stranda"
Etter en grei klatretur oppover igjen tok vi turen lengre nord og campet utafor en campingplass i Denham, og der slo vi rekorden fra kvelden før på klage fra folk rundt. Etter kun ca 2 timer kom det en fyr som var fortvila fordi unga hans grein så fælt av bråket vårt. Vi dempa oss for de pinglete små og et par timer senere bars det til telts for å lade batterier til morgendagens eskapader.
Dag 3 kjørte vi rett opp til det som var målet med turen: Monkey Mia for å klappe Flipper på hodet å si godt jobba. Turen tok ikke lange tida, men vi kom slukøra da vi fikk høre at det var ikke kjangs å se noen delfiner idag, men at vi kunne prøve dagen etter klokka halv 8 om mårran. Needless to say ble det for tidlig.. Istedet brukte vi dagen på å spille volleyball, bade og ta en høneblund på stranda, eller det noen kalte the best nap ever! Etter to dager på rappen med myttji lys å myttji varme, var både nese og panne godt stekt, selv om min erkenorske hud var smurt inn med faktor 30. Er man nordmann så er man nordmann…..
The final destination
Ca litt paradis
Der Flipper skulle ha vært
Etter en tur tilbake til Denham for å fylle på med to livsviktige campingting (vann og øl) var det ut på ekspedisjon for å finne en plass å campe for den siste natta i nord. Valget falt på Francois Peron National Park og en plass som heter Big Lagoon. Problemet var bare det at man måtte ha 4wd for å komme seg dit. Heldigvis hadde vi to biler med det, og da var det å leke Petter Solberg i sanda på vei ned dit vi skulle campe. Da jeg skulle kjøre opp for å hente Thea, Ingvild og Ina satt jeg meg fast i sanda, og med litt hjelp fra Park Rangera Roger og Chris fant vi ut at vår nylig døpte Masjha, etter vår kjære festløve Masjha her nede i Perth, ikke hadde 4wd i det hele tatt selv om det sto så i dashbordet.
Vi skulle få oppleve nedsiden med camping denne natta med massiv vind og regn, men teltet vårt sto som støpt i sanda hele natta. Svenskene Erik og Daniel var ikke like heldige som midt på natta måtte løpe etter ytterteltet som hadde løsnet og blåst bort. Skulle gjerne betalt for å sett det.. :p
Festningen vår
Dag 4 sto for tilbaketuren til Perth så da var det ikke gjort stort annet enn å kjøre nedover. Turen gikk strålende fint helt til vi kom ca 9 mil utafor Perth da vi hørte det smalt og gnistret i Masjha. Etter litt undersøkelse så vi at festet til bakfangeren hadde løsnet, noe vi reiv av og kjørte videre. Årvåkne Didrick kjente at kjerra rista mer enn vanlig, så en ny stopp måtte til et par hundre meter ned i veien der vi så at en diger flenge i venstre bakdekk hadde forsvunnet i tumulteret. Ikke noe stress tenkte vi. Må bare skifte dekk. Vi tok av plastikken rundt reservedekket og så… faan.. vi hakke nøkkel til låsen som er på dekket.. La Grange jentene lå foran oss da smellen skjedde, men de var ikke til å se så da begynte begge vi to å tenke på om vi måtte campe ved siden av veien den natta. Mobildekning var det bare å drite i også. Etter litt leiting i bilen etter en nøkkel som kanskje kunne passe, ble Didrick lei og smelte til låsen i håp om å ødelegge den. Superkreftene til Derreck holdt og da var det bare å skifte dekk før vi putra oss de siste mila hjem på kvelden. Siden den ekte Masjha har hatt en tendens til å bryte litt sammen på slutten av en heidundranes tur, så var jo dette nok en bekreftelse for oss at navnet var som hånd i hanske for kjerra vår 
Alt i alt var det en glimrende tur som var litt sur å avslutte siden vi hadde det kult med nytt bekjentskap, fint vær og nydlig landskap, men all ting har sitt ende.
-TeddyBjørn-
